De fleste som sliter det første året, har én ting til felles: de undervurderte oppstartskostnadene. Et tomt lokale som trenger kjøkkenventilasjon, fettavskiller og HC-toalett? Da er du fort oppe i seksifrede summer før du har laget en eneste rett.
Typiske oppstartskostnader
| Kostnadspost | Lav ende | Høy ende |
|---|---|---|
| Oppussing og innredning | 200 000 kr | 1 500 000 kr |
| Kjøkkenutstyr | 150 000 kr | 800 000 kr |
| Kassasystem | 5 000 kr | 30 000 kr |
| Ventilasjon og avtrekk | 50 000 kr | 300 000 kr |
| Depositum lokale (3–6 mnd) | 60 000 kr | 300 000 kr |
| Etablererprøve + bevilling | 5 000 kr | 15 000 kr |
| Varelager ved oppstart | 30 000 kr | 100 000 kr |
| Markedsføring | 10 000 kr | 50 000 kr |
| Buffer for uforutsette kostnader | 50 000 kr | 200 000 kr |
Advarsel
Mange glemmer at det tar 1–3 måneder fra du åpner til inntektene dekker løpende kostnader. Regn med å ha driftskapital for minst tre måneder uten inntekt.
Finansieringskilder
Få gründere finansierer alt selv. De fleste kombinerer egenkapital med én eller flere av disse kildene:
- Egenkapital: Banken vil se at du har hud i spillet. Regn med å stille med 20–30 % selv.
- Banklån: Vanlig, men vanskelig å få uten sikkerhet eller bransjeerfaring. Forretningsplanen er det viktigste dokumentet du leverer.
- Innovasjon Norge: Oppstartslån og etablerertilskudd, særlig rettet mot distriktene.
- Investorer: Krever AS. Du gir fra deg eierandel mot kapital.
- Leasing: Praktisk for dyrt kjøkkenutstyr. Du binder ikke kapital, men betaler mer totalt.
Tips
Lag forretningsplanen med budsjett før du ringer banken. Banker liker tall, ikke løse planer.
