Hopp til hovedinnhold

Menyplanlegging og prissetting

En restaurant kan ha fulle bord hver kveld og likevel tape penger. Forskjellen mellom de som overlever det første året og de som ikke gjør det, handler ofte om tallene bak menyen. Varekost, påslag og menystruktur avgjør om driften går i pluss.

Varekostkalkyle

Varekost er summen av alle råvarene som går med i én porsjon. Regn med alt: hovedingrediensene, garnityr, olje til steking, krydder og tilbehør som brød og smør. Mange undervurderer disse småpostene, men de utgjør gjerne 10 til 15 prosent av totalvarekostnaden.

Formelen er enkel:

Varekostprosent = varekost ÷ salgspris × 100

Et serveringssted bør sikte mot varekost på 25 til 35 prosent for matretter og 15 til 25 prosent for drikke. Ligger du over dette, spiser råvarene opp marginen. Ligger du godt under, er prisen kanskje for høy for det du tilbyr.

Eksempel: Pasta carbonara

Spaghetti (4 kr), guanciale (18 kr), egg (6 kr), pecorino (12 kr), pepper og salt (1 kr), brød og smør (4 kr). Total varekost: 45 kr. Med en salgspris på 169 kr gir det en varekostprosent på 26,6 prosent.

RettVarekostSalgsprisVarekost-%
Pasta carbonara45 kr169 kr26,6 %
Burger med fries38 kr179 kr21,2 %
Biff med tilbehør95 kr329 kr28,9 %
Cæsarsalat28 kr159 kr17,6 %

Prissetting

Den vanligste metoden er å gange varekost med en fast faktor. For matretter bruker mange en multiplikator på 3 til 4. Det betyr at en rett med 45 kr i varekost prises mellom 135 og 180 kr. For drikke er faktoren høyere, typisk 4 til 6 ganger innkjøpspris.

Multiplikatoren er bare et utgangspunkt. Juster ut fra beliggenhet, konkurrenter, målgruppe og konsept. Et brunt utested på Grünerløkka kan ta mer for en øl enn en pub i en bygdeby. Psykologisk prissetting hjelper også: 169 kr føles billigere enn 170 kr, selv om forskjellen er én krone.

Viktig

Servering av mat og drikke i lokalet har 25 % MVA. Prisen på menyen skal alltid inkludere MVA. Husk dette når du kalkulerer: en rett du selger for 200 kr gir deg bare 160 kr etter at staten har tatt sin del.

Menystruktur

En godt strukturert meny gjør det lettere å styre gjestenes valg mot retter med bedre margin. I menyplanlegging brukes ofte en modell med fire kategorier:

  • Stjerner: høy margin og populære. Disse vil du at gjestene bestiller, og de fortjener den beste plassen på menyen.
  • Arbeidshester: populære, men lavere margin. Lønnsomt fordi de selger mye. Prøv å øke prisen gradvis eller kutte varekost uten å senke kvaliteten.
  • Puslespill: høy margin, men selger lite. Test ny plassering, nytt navn eller et bilde ved siden av retten. Fungerer det fortsatt ikke, vurder å bytte den ut.
  • Hunder: lav margin og upopulære. Fjern dem. De tar plass på menyen og krever råvarer som kan gi svinn.

Tips

Plassering på menyen påvirker salget mer enn de fleste tror. Retter øverst til høyre på et tosiders menykort blir lest først. Sett stjernene der.

Sesongvariasjon er også verdt å tenke på. Bytt ut tre til fire retter per sesong basert på råvaretilgang og pris. Norske jordbær i juni koster en brøkdel av importerte i januar. Bruk det som en fordel, ikke en kostnad.

Drikkemeny

Drikke er der de fleste serveringssteder henter mesteparten av marginen. En halvliter fatøl med innkjøpspris på 15 kr selges for 89 til 99 kr. Det gir varekost under 20 prosent. Kaffe er enda bedre: en kopp med varekost på 3 til 5 kr selges for 39 til 55 kr.

KategoriTypisk innkjøpTypisk utsalgMargin
Fatøl 0,5 l15 kr89–99 kr80–85 %
Vin per glass25–40 kr109–139 kr65–75 %
Kaffe3–5 kr39–55 kr90–95 %
Brus/mineralvann8–12 kr49–59 kr75–85 %

For vin er salg per glass nesten alltid mer lønnsomt enn per flaske. En flaske du kjøper inn for 120 kr og selger for 449 kr gir 73 prosent margin. Selger du samme vinen per glass (5 glass per flaske til 119 kr), henter du inn 595 kr for samme flaske.

Praktiske tips

  • Start med 15 til 20 retter. Du har bedre kontroll på varekost og svinn med en kompakt meny, og kjøkkenet jobber raskere.
  • Oppdater prisene minst to ganger i året. Råvarepriser stiger, og mange lar menyen stå uendret for lenge.
  • Mål svinn ukentlig. Kast du mye av én råvare, kjøp inn mindre eller bruk den i en rett til.
  • Bruk samme basisråvarer i flere retter. Kylling i både salat, wrap og hovedrett gjør innkjøp enklere og reduserer svinn.
  • Sammenlign leverandørpriser kvartalsvis. Lojalitet er fint, men ikke hvis du betaler 20 prosent mer enn du trenger.

Ofte stilte spørsmål

For mat ligger en sunn varekost mellom 25 og 35 prosent av salgsprisen. Finere restauranter kan ligge høyere fordi gjestene betaler mer for tilberedning og opplevelse. Gatekjøkken og kafeer bør ligge under 30 prosent.
Minst to ganger i året. Råvarepriser endrer seg, og spesielt etter sesongskifter kan innkjøpskostnadene variere mye. Mange oppdaterer menyen ved påske og ved høstsesongen.
Ja. Alle priser til forbrukere i Norge skal oppgis inklusive MVA. For servering er satsen 25 prosent. Når du kalkulerer påslag, husk at MVA kommer på toppen av prisen du trenger for å dekke varekost og drift.
Gi retten to til tre måneder. Prøv å flytte den til en bedre posisjon på menyen, eller juster prisen. Selger den fortsatt dårlig, erstatt den med noe som bruker de samme råvarene. Da slipper du økt svinn i overgangsperioden.
Sjelden. En stor meny krever flere råvarer, gir mer svinn og gjør kjøkkenet tregere. De fleste serveringssteder tjener bedre på 15 til 25 retter som de gjør skikkelig, enn 50 retter der halvparten knapt blir bestilt.

Nyttige ressurser

Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din. Analysekapsler hjelper oss å forstå hvordan nettsiden brukes. Les mer